The Final Countdown...

Denne uken har vært noe annerledes enn de andre ukene her nede. Vi har vært rundt på de ulike skolene og sagt adjø- Good bye- Good bye, but not forever ;) Mandag var den siste dagen med ?normal? praksis. Da fikk vi muligheten til å si adjø til alle de supre elevene, og våre fantastiske praksislærere. Da hadde vi også med oss noen gaver til lærerne våre, samt Eliza (en av de supre elevene våre).

På tirsdag var det farvel- seremoni på Chatuwa og Bambino (privat skolen). Alle de søte barna sang, og danset for oss. En fantastisk opplevelse.

Etter avslutningene denne dagen, satte vi oss ned for å skrive tale til alle de flotte menneskene på skolen vår, Chinsapo. På onsdag var det nemlig vår skole som stod for tur.  Dette ble et følelsesladd øyeblikk. Det skulle vise seg å bli enda tøffere å si goodbye til de som har vært en del av vårt hverdagsliv de siste fem ukene. Tårene trillet, og trillet, og stoppet omtrent ikke. Elevene sang, danset og holdt tale for oss J Alle elevene hadde skrevet en hilsen til oss, og lærerne ga oss et kort og en rød rose. Virkelig et minne for livet, og en stor bit av oss vil alltid ligge igjen i dette fantastiske landet.

Vi våknet torsdagsmorgen, klare for nok en avslutningsdag. I dag skulle vi både si farvel til lærere og elever på Mwendecondo, og åpne den nye flerbrukshallen deres. Da vi kom til frokostbordet, ferdig påkledd i de fine afrikanske draktene våre, fikk vi beskjeden om at seremonien var utsatt en time. Begrunnelse; utdanningsministeren var forsinket, grunnet et møte. Siden han skulle være hedersgjest måtte vi fint innfinne oss i å vente en time?. Vi kjørte av gårde halv ti, klare for et par timer med taler og underholdning. Utrolig hvor flinke de var. Kjempeflinke. Siden det var åpning av den nye flerbrukshallen, var det en del flere taler i dag. Hele seremonien tok i overkant av fire(!) timer. En liten tålmodighetsprøve for hver og en av oss.

Fredag var den siste dagen vår her, og denne dagen hadde vi også helt fri. Vi hadde store forhåpninger om glimrende solskinn, men neida. Vi våknet opp til øs-pøs- regnvær! Jaja, da måtte vi finne på andre ting for å fordrive tiden med. Vi satte i gang med litt pakking av klær, deretter ble det litt lesing i pensumbøker, før vi spente dro av gårde til skredderen for å hente kjolene våre. Da vi ankom skredderen, var de ferdige! Men, noen justeringer her og der måtte gjøres. Derfor fikk vi beskjed om å komme tilbake rundt kl.17. Disse justeringene hadde vi egentlig regnet med på forhånd, og siden sola så vidt begynte å skimre igjennom skyene, derfor tok vi turen på Capital. Her fikk Kristine trena, mens Lise og Caroline fant seg godt til rette på solsengene.

Da vi kom tilbake til skredderen etter et par timer, passet kjolene perfekt!! Herlig! Hvilke kjoler skulle vi nå bruke på avslutningsmiddagen samme kveld?? Vi har fått sydd oss noen kjoler her nede, syv til sammen, for å være nøyaktig! ;)

Vi fikk servert herlig meksikansk buffét på hotellet. Det smakte kjempegodt!En fin avslutnings middag, for fem FANTASTISKE uker!!

Thionana, Malawi! Goodbye, Goodbye, but not forever <3

Ps.Nå sitter vi her på en førsteklasses lodge, og skriver det siste blogginnlegget. Denne logden, og Nairobi airport skal være vårt "hjem" i de neste 7 timene. Gjesp!Heldigvis kan vi forsyne oss av mat, drikke og snacks, så mye vi bare vil, for den nette sum av 20 USD. Herlig! Hurtig Internett har vi også, for første gang på nesten fem uker!Utrolig.

NESTE STOPP; NORGE!!



Den herlige basisgruppa vår!!



Jentene på rom G-30 :)

Malawi`s angels;)

Våre to fantastiske praksislærere, Mrs. Zima og Mrs. Mateche.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits